Hjem | Såinfo | Om denne siden | Kontakt

Frøsåing

Jeg kuldestratifiserer alle staudene, begynner såingen i romjulen, og holder på til alle er i jord - det blir gjerne rundt 100 sorter hvert år. Ikke alt spirer til våren, noen kan bruke både en og to sesonger på å komme i gang, og det er alltid noen sorter som ikke spirer i det hele tatt. Det kan ha blitt for vått, for tørt - eller frøene var ikke spiredyktige.

Jeg sår i potter med fuktig jord. Plantejord/hagejord fungerer fint, den skal ikke være for næringsrik. Du kan ev. legge et lag med såjord på toppen av potten. Som en generell regel sår jeg frøene dobbelt så dypt som de er store. Såfremt frøene ikke er lysgroende dekker jeg med et tynt lag med sand på toppen hvis jeg har tilgjengelig.

Etter såing beholder jeg pottene inne 24-48 timer slik at frøene får trukket til seg fuktighet. Deretter setter jeg alle staudene ut i snøen. De spirer når temperaturen er riktig, de første typisk i april, og deretter spretter spirene opp litt etter litt slik at det alltid er noe som må prikles, men heldigvis ikke alt samtidig. Disse plantene blir ikke utplantingsklare før fra midtsommer og utover, men det er ok, de skal leve i mange år. Noen rekker uansett å blomstre første året.

Jeg setter pottene ut i slik at de begraves i snøen, gjerne i pallekarmer som står ubrukt over vinteren. Jeg bor på vestlandet, så her er det fuktig nok til at jeg ikke trenger å gjøre noe før våren kommer og spirene titter opp. Bor du i tørrere områder bør du sjekke jevnlig at jorden er fuktig. Ettersom spirene dukker opp flytter jeg pottene inn i drivhustunnelen. Det er absolutt ikke nødvendig, men praktisk for å gi de litt høyere temperatur og jevnere vanning. Småspirer vil ikke ha det hverken for vått eller for tørt.

Såtips

Hvis ikke annet er angitt kan frøene såes ved 20ºC i mars/april. De fleste planter trenger minst 8 uker før de er klar til utplantning. Alle stauder kan såes ut om ønskelig, selv om de ikke må ha kulde vil mange ha bedre spiring hvis de får det. Hvis en staude ikke spirer etter 3-4 uker kan de godt settes kaldt (under 5ºC) i 2-4 uker, for deretter å tas inn i varmen igjen. Det vil ofte kunne vekke fra dvalen.

Kuldestratifisering

Noen frø må kuldestratifiseries - 6-8 uker med under 5ºC for å spire. Alle staudene i vårt klima tåler det. Sår du innendørs må du bruke kjøleskap for å gjenskape samme effekt.

Temperatursvingninger

Noen frø kommer ut av dvalen ved temperatursvingninger, som gjenspeiler sesongen utendørs. Du kan enten så disse på høsten, eller du kan komprimere sesongen ned til følgende: 3 uker ved 20ºC, deretter settes de ut i kulda (under 5ºC) i 6-8 uker. De kan da enten tas inn og plasseres ved rundt 10ºC, eller la de spire ute når varmen kommer. En ulempe ved å høstså er at noen frø kan spire før de havner i kuldeperioden, disse vil ofte dø når frosten kommer (med unntak av. bl.a kvann som vil spire på nytt neste vår). Velger du heller å komprimere sesongen, kan du forspire de videre inne hvis de spirer i første fase.

Lysgroende frø

Noen frø trenger lys for å spire. De dekkes ikke med jord, men kan dekkes med vermikulitt. Mange veldig små frø er lysgroende, samt frø av planter som selvsår seg ute, som akeleie og valmuer.

Vintersådd

Jeg forkultiverer planter innendørs under kunstig belysning fra januar til mai. Dette er typisk planter som trenger lengre vekstsesong enn den norske sommeren kan tilby, så de får et lite forsprang før de settes ut. Det er mest ettårige planter jeg forkultiverer, det blir alltid trangt om plassen på senvåren, så kan de sås ute gjør jeg det.

Jeg har både led-lys og vanlige lysstoffrør. Merker vel ikke noe forskjell på plantene, led-lysene er dyre i innkjøp, men billigere i bruk. Smak og behag. Planterommet har rundt 15 grader, men siden de fleste frø vil ha noe høyere temperatur for å spire bruker jeg en “kuvøse” - en plasteske med lokk plassert på en varmematte. Varmtvannskabler på badet fungerer like bra. Fordelen med esken er at jeg ikke trenger plast over hver enkelt potte for å holde den fuktig. Når frøene spirer flyttes de inn i det kjøligere planterommet.

Jeg forkultiverer også utendørs så snart temperaturen tillater det. Fordelen er at plantene blir tøffere - de kan plantes rett i bedene uten å tilvennes lys og temperatur. For eksempel ringblomster, tagetes, kålvekster og salat. Disse plantene står i drivhustunnellen til de er utplantingsklare.

Direktesådd

Planter som er hurtigvoksende, eller som ikke liker å prikles direktesår jeg. F.eks. honningurt og valmuer. Planter som selvsår seg kan sås på denne måten - strø frøene i ønsket område som om planten selv hadde sluppet de. Det meste av rotgrønnsaker bør direktesås i furer (selv om noen kan forkultiveres i melkekartonger, f.eks. gulrot).

Uansett metode for såing - husk å merke pottene godt! Du kommer garantert ikke til å huske hva som er hva senere. Jeg bruker gråblyant på lapper klippet opp av gamle hvite aluminiumspersienner, det holder i vær og vind!